Domene
03 Feb 2026

Hvis du har vært innom noen større nettsteder, har du sannsynligvis sett subdomener i aksjon. blog.eksempel.no, shop.eksempel.no, support.eksempel.no – alle er subdomener.
De gir deg muligheten til å dele opp nettsiden din i logiske seksjoner, kjøre separate tjenester eller teste nye konsepter – uten å måtte registrere nye domener.
Men når gir subdomener faktisk mening? Og når bør du heller bruke undermapper (eksempel.no/blogg)?
I denne artikkelen får du svarene – og en konkret plan for å sette opp subdomener selv.
Et subdomene er en utvidelse av hoveddomenet ditt. Hvis hoveddomenet ditt er bedrift.no, kan du opprette subdomener som blogg.bedrift.no eller kundeportal.bedrift.no.
Teknisk sett er det en egen DNS-oppføring som peker til samme eller en annen server enn hoveddomenet. Det betyr at subdomenene kan ha helt eget innhold, egen teknologi og egne innstillinger.
Et konkret eksempel: En nettbutikk i Oslo brukte butikk.bedrift.no for sin e-handelsløsning, mens bedrift.no var en enkel informasjonsside om selskapet. Da de skulle teste ny betalingsløsning, kunne de gjøre det på subdomeneet uten å påvirke hovedsiden.
Subdomener behandles som separate nettsteder av nettlesere og søkemotorer. Det gir fleksibilitet, men også noen ulemper – spesielt når det gjelder SEO.
Hvis du tilbyr flere helt forskjellige tjenester, kan subdomener gjøre det tydeligere for brukerne.
Eksempel: api.bedrift.no for utviklerdokumentasjon, app.bedrift.no for webappen din, og bedrift.no for markedsføringssiden.
Dette gir en klar struktur og lar deg kjøre ulike tekniske løsninger på hvert subdomene. API-dokumentasjonen kan ligge på én server, mens appen kjører på en annen.
Vil du prøve ut en ny nettside-design, markedsføringskampanje eller funksjonalitet? Opprett et subdomene.
Du kan kjøre test.bedrift.no eller beta.bedrift.no parallelt med hovedsiden, uten at besøkende på bedrift.no påvirkes i det hele tatt.
Når testen er ferdig, kan du enten flytte innholdet til hoveddomenet eller slette subdomeneet. Ingen risiko, ingen nedetid.
Noen bedrifter bruker subdomener for ulike språk eller markeder: no.bedrift.com, se.bedrift.com, dk.bedrift.com.
Dette fungerer teknisk, men husk at Google anbefaler undermapper (bedrift.com/no/) eller separate toppdomener (.no, .se, .dk) for internasjonal SEO. Subdomener kan gjøre det vanskeligere å bygge domeneautoritet.
Hvis du har et kundeportal, partner-dashboard eller annet innhold som krever innlogging, kan det gi mening å skille dette ut.
kunde.bedrift.no eller partner.bedrift.no signaliserer at dette er en egen sone – og du kan kjøre strengere sikkerhet på subdomeneet uten å påvirke hovedsiden.
Mange bedrifter bruker eksterne verktøy som WordPress, HubSpot eller Help Scout for blogg og support. Hvis verktøyet krever eget domene, er subdomener løsningen.
Du setter opp blogg.bedrift.no og peker det til WordPress-installasjonen din, mens bedrift.no fortsatt ligger på ditt eget webhotell.
Det er fristende å bruke subdomener for alt, men i mange tilfeller er undermapper bedre.
Hvis målet er SEO-vekst, er undermapper nesten alltid det riktige valget. Google behandler subdomener som separate nettsteder, noe som betyr at lenker og autoritet ikke flyter like lett mellom hoveddomenet og subdomeneet.
Et eksempel: Hvis bedrift.no har høy domeneautoritet og du vil starte en blogg, vil bedrift.no/blogg dra nytte av eksisterende autoritet. blogg.bedrift.no må bygge sin egen autoritet fra bunnen av.
Subdomener skaper også mer administrativt arbeid. Hvert subdomene trenger egne DNS-oppføringer, SSL-sertifikater og ofte egne analysekontoer. Undermapper er enklere å administrere.
Hvis du bare vil organisere innholdet ditt logisk – uten tekniske eller sikkerhetsmessige årsaker – er undermapper alltid enklere. Bruk bedrift.no/tjenester, bedrift.no/om-oss og bedrift.no/kontakt i stedet for separate subdomener.
Her er en enkel beslutningsmodell:
Velg subdomener hvis:
Velg undermapper hvis:
Som tommelfingerregel: Hvis du er i tvil, start med undermapper. Du kan alltid flytte til subdomener senere hvis behovet oppstår.
Oppsett av subdomener krever kun DNS-endringer. Det tar vanligvis 5–10 minutter, men kan ta opptil 24 timer før endringene er synlige overalt.
Velg et kort og beskrivende navn. blogg, shop, support, app, api er vanlige valg.
Unngå lange eller kompliserte navn som "kundeinformasjonsportal" – både av praktiske og merkevarebyggende årsaker.
Logg inn i kontrollpanelet hos domeneregistraren din og gå til DNS-innstillinger.
Du trenger én av disse to typene records:
A-record: Peker subdomeneet direkte til en IP-adresse. Bruk dette hvis du vet IP-adressen til serveren du vil peke til.
Eksempel: blogg.bedrift.no → 192.0.2.1
CNAME-record: Peker subdomeneet til et annet domenenavn. Bruk dette hvis du peker til en tredjeparts tjeneste (som WordPress.com eller Shopify).
Eksempel: blogg.bedrift.no → bedrift.wordpress.com
DNS-endringer kan ta alt fra noen minutter til 24 timer før de er aktive overalt. Vær tålmodig.
Du kan teste om subdomeneet er aktivt ved å skrive det inn i nettleseren eller bruke verktøy som "DNS Checker" online.
Subdomener trenger egne SSL-sertifikater (HTTPS). Mange webhoteselskaper tilbyr automatisk SSL via Let's Encrypt, som dekker både hoveddomenet og subdomener.
Hvis du bruker et wildcard-sertifikat (*.bedrift.no), dekker det automatisk alle subdomener. Hvis ikke, må du bestille eller generere et sertifikat spesifikt for subdomeneet.
Den vanligste feilen er å opprette subdomener uten en klar plan. "Vi lager et subdomene for bloggen fordi det høres profesjonelt ut" – uten å tenke på SEO-konsekvenser eller administrativt vedlikehold.
En annen klassiker: å blande A-records og CNAME-records feil. Husk at CNAME ikke kan brukes på root-domenet (bedrift.no), bare på subdomener (blogg.bedrift.no).
Mange glemmer også å oppdatere SSL-sertifikater. Hvis subdomeneet ditt ikke har HTTPS, vil nettlesere vise sikkerhetsvarsler – noe som skremmer bort besøkende.
Og til slutt: å opprette for mange subdomener. Hvis du har 10 subdomener, blir det krevende å administrere DNS, SSL og innhold. Hold det enkelt.
Teknisk sett ja, men det avhenger av ditt webhotell og DNS-leverandør. De fleste tilbyr ubegrensede subdomener, men sjekk alltid vilkårene. Praktisk sett bør du uansett begrense antallet for å holde oversikten.
Ikke nødvendigvis, men de gjør det vanskeligere. Google behandler subdomener som separate nettsteder, så lenker og autoritet flyter ikke automatisk mellom hoveddomenet og subdomeneet. Hvis SEO er viktig, velg undermapper i stedet.
Ja, men det krever viderekobling (301-redirect) for å unngå at du mister trafikk og SEO-verdi. Planlegg derfor godt fra starten – det er enklere å gjøre det riktig første gang enn å migrere senere.
Subdomene: blogg.bedrift.no – behandles som eget nettsted, krever DNS-oppsett. Undermappe: bedrift.no/blogg – del av samme nettsted, enklere administrasjon og bedre for SEO.
Nei. Du kan peke flere subdomener til samme webhotell. Mange webhoteselskaper lar deg opprette mapper i samme hostingkonto og knytte ulike subdomener til ulike mapper. Alternativt kan du peke subdomener til helt andre servere hvis du ønsker det.
DNS-endringer kan ta alt fra noen minutter til 24 timer. Det avhenger av hvor raskt DNS-servere over hele verden oppdaterer seg. Vær tålmodig, og test med ulike enheter og nettverk for å sjekke status.
Når du har bestemt deg for at subdomener er riktig løsning, er neste steg å logge inn i kontrollpanelet hos Norgesdomene og opprette DNS-oppføringen.
Hvis du er usikker på om du skal bruke A-record eller CNAME, eller trenger hjelp til å peke subdomeneet til riktig server, står vårt supportteam klart. Kontakt oss via chat eller e-post – vi er tilgjengelige hele døgnet.
Og hvis du samtidig trenger webhotell for det nye subdomeneet ditt, har vi fleksible løsninger med daglige backups, SSL inkludert og full DNS-kontroll.
Trenger du hjelp til å komme i gang? Vi guider deg gjennom hele prosessen – fra DNS-oppsett til SSL-sertifikat. Alt du trenger er å ta kontakt.