Hva er et domene?

Når du skriver inn et domenenavn, spør nettleseren en navnetjener om hvor det hører hjemme. Navnetjeneren slår opp domenet i DNS — internetts adressebok — og svarer med IP-adressen til serveren som har nettsiden. Nettleseren henter siden derfra. Hele rundturen tar millisekunder, og du merker den ikke.

Det praktiske poenget er at navnet og innholdet er atskilt. Bytter du webhotell eller flytter nettsiden til en ny leverandør, endrer du bare hvor domenet peker. Adressen folk har lagret, delt og lenket til, fortsetter å virke. Det er derfor et domene er verdt å eie selv, uavhengig av hvem som drifter siden akkurat nå.

Hos oss styrer du disse innstillingene selv: domenene du registrerer kommer med full DNS-kontroll, så du kan peke domenet mot en nettside, en e-posttjeneste eller begge deler.

Et domenenavn leses fra høyre mot venstre. I norgesdomene.no er .no toppnivådomenet — endelsen — og norgesdomene er andrenivået, altså navnet du velger selv. Det er kombinasjonen av de to som er unik: samme navn kan være registrert under flere ulike endelser, av ulike innehavere.

Nivået foran, som www eller butikk, er et subdomene. Det oppretter du selv uten å betale for et nytt domene, og det brukes gjerne til å skille ut deler av virksomheten. Vi har skrevet mer om når subdomener er riktig verktøy.

Selve navnet kan bestå av bokstaver, tall og bindestrek. For .no kan du også bruke æ, ø og å. Det er tillatt — men vær klar over at norske tegn kan skape friksjon når adressen skal leses opp over telefon eller skrives på et utenlandsk tastatur.

Endelsene deles i to hovedgrupper. Landkodetoppdomener (ccTLD) hører til et land eller område — .no for Norge, .se for Sverige, .dk for Danmark. Generiske toppdomener (gTLD) er ikke knyttet til et land: .com, .org, .net, og nyere endelser som .shop eller .app.

Hvilken du bør velge, følger av hvem du snakker til. Driver du i Norge og har norske kunder, er .no førstevalget — det signaliserer norsk tilhørighet og norske regler. Skal du nå ut internasjonalt, er .com det trygge valget. Mange sikrer seg begge og peker den ene til den andre.

Endelsen er ikke et generelt rangeringsløft, men den er et geosignal: et landsdomene som .no forteller søkemotorene at nettstedet retter seg mot Norge, og det er et fortrinn i norske søkeresultater. En generisk endelse som .com blir ikke straffet — den sier bare ingenting om hvilket marked du er i. En gjennomgang av de vanligste endelsene og hva de signaliserer finner du i guiden vår om toppnivådomener.

.no forvaltes av Norid, som fører registeret over alle norske domenenavn. Til forskjell fra de fleste andre endelser har .no reelle krav til hvem som kan registrere:

• Foretak må ha norsk organisasjonsnummer, og kan ha inntil 100 .no-domener.
• Privatpersoner må være over 18 år og ha norsk bostedsadresse og personnummer, og kan ha inntil 5 .no-domener.
• Ved registrering signerer du en egenerklæring digitalt, der du bekrefter at du har rett til å bruke navnet. Det tar under et minutt.

Kravene er grunnen til at .no oppleves som mer troverdig enn en endelse hvem som helst kan kjøpe anonymt. Noen andre kan ikke registrere firmanavnet ditt under .no uten å stå ansvarlig for det med eget organisasjonsnummer eller personnummer.

Registrering av .no skjer gjennom en registrar som er akkreditert hos Norid. Vi er akkreditert, så du registrerer .no-domenet ditt direkte hos oss uten mellomledd.

Tre ting blandes ofte sammen. Kort sagt:

• Domenet er adressen. Det er den du eier og tar med deg.
• Nettsiden er innholdet — teksten, bildene og designet folk ser når de kommer fram.
• Webhotellet er plassen innholdet lagres på, slik at det er tilgjengelig hele døgnet.

Du trenger ikke alle tre samtidig. Mange registrerer domenet først for å sikre navnet, og bygger nettsiden senere. Vil du forstå hostingdelen bedre, forklarer artikkelen vår om hva et webhotell er forskjellen i praksis — og skal du bygge selve siden, kan du lage nettsiden med AI-byggeren vår.

Domenet er forutsetningen for e-post på eget navn — uten det kan du ikke ha post@firmanavn.no. Selve e-posttjenesten er et eget produkt som kommer i tillegg til domenet. Vi har skrevet en egen gjennomgang av e-post på eget domene, og du kan sette det opp hos oss når domenet er på plass.

Et eget domene gjør tre ting for deg. Det gir troverdighet — en e-post fra post@firmanavn.no leses annerledes enn en fra en gratis e-postkonto. Det gir deg kontroll, fordi du ikke er avhengig av at en plattform lar deg beholde adressen din. Og det gir deg noe som varer: navnet følger deg gjennom bytte av nettside, leverandør og teknologi.

Domenet er også noe av det rimeligste du gjør for merkevaren. Et .no-domene koster mindre i året enn en middag ute, og navnet er ofte det første folk møter av virksomheten din. Lurer du på prisnivået i markedet, går prisguiden vår gjennom hva et domene bør koste og hvilke gebyrer du bør se opp for.

Prosessen er kortere enn folk tror. Du søker opp navnet du ønsker, ser om det er ledig, velger endelse og betaler. For .no signerer du egenerklæringen i kundeportalen, og domenet er som regel aktivt i løpet av minutter.

Er navnet du vil ha opptatt, er det sjelden veis ende. Ofte er .no ledig selv om .com er tatt, eller motsatt. Før du bestemmer deg, er det verdt å lese hva som kjennetegner et navn som holder over tid — det har vi samlet i guiden om hvordan du velger riktig domenenavn.

Har du allerede et domene hos noen andre, trenger du ikke registrere det på nytt. Du kan flytte domenet til oss — .no-domener flyttes gratis og beholder utløpsdatoen sin.

Søk etter ditt domene