Hvem eier domenet?

Gå til Norids domeneoppslag og skriv inn domenenavnet. Norid er registeret for alle norske domenenavn, og oppslaget deres er den offisielle kilden — ikke tredjeparts whois-sider, som for .no ofte viser mindre eller mer utdatert informasjon.

Du kan søke begge veier: på et domenenavn for å se hvem som abonnerer på det, eller på en virksomhet for å se hvilke domenenavn den har registrert. Det siste er nyttig hvis du vil se hva en konkurrent eller samarbeidspartner har sikret seg.

De fleste guider om temaet sier «bruk whois». For .no er det feil råd. Norid driver en whois-tjeneste, men den er uttrykkelig avgrenset til tekniske formål — den skal bidra til å løse problemer der enkeltdomener truer funksjonalitet, sikkerhet og stabilitet. Tjenesten opplyser selv at den ikke gir informasjon om hvem innehaveren av et domene er, og henviser videre til Norids nettsted.

Det du får ut av whois for et .no-domene er altså det tekniske laget: hvilken registrar domenet ligger hos, teknisk kontakt, hvilke navnetjenere det bruker, om det er signert med DNSSEC, og når det ble opprettet og sist oppdatert. Nyttig hvis du feilsøker DNS — ubrukelig hvis du leter etter et navn.

Norid skiller på hvem abonnenten er. Formålet med oppslaget er å kunne kontakte den som er ansvarlig for et abonnement — men den adgangen gjelder ikke når abonnenten er en privatperson. I praksis betyr det:

• Virksomheter kan identifiseres. Du ser hvem som står bak domenet.
• Privatpersoner er skjermet. Opplysningene utleveres ikke gjennom tjenesten.
• Teknisk informasjon — registrar, navnetjenere, DNSSEC og datoer — er tilgjengelig uansett.

Skillet er verdt å kjenne til før du bruker tid på å lete. Får du ikke opp et navn, betyr det som regel ikke at oppslaget er nede — det betyr at domenet tilhører en privatperson.

For .com og andre internasjonale endelser finnes whois og den nyere etterfølgeren RDAP. Der er hovedregelen en annen: opplysningene var tidligere åpne, men etter personvernforordningen skjuler de fleste registrarer navn og kontaktinformasjon bak en anonymiseringstjeneste.

Resultatet er at du gjerne ser hvilken registrar domenet ligger hos og når det ble registrert, men ikke hvem som står bak. Noen registrarer tilbyr et kontaktskjema som videresender en melding til eieren uten å røpe adressen.

At navnet er tatt, er sjelden veis ende. Det raskeste er å se om samme navn er ledig under en annen endelse — ofte er .no ledig selv om .com er tatt, eller motsatt. Du kan søke opp navnet og se alle ledige endelser med én gang.

Vil du ha nettopp det domenet, er neste steg å ta kontakt. Er innehaveren en virksomhet, finner du dem via oppslaget eller via nettsiden som ligger på domenet. Vær realistisk: mange svarer ikke, og et etablert domene kan koste vesentlig mer enn en nyregistrering. Har du et alternativ som fungerer, er det som regel den bedre handelen.

Trenger du hjelp til å vurdere alternativene, går guiden vår om hvordan du velger riktig domenenavn gjennom hva som kjennetegner et navn som holder over tid. Er du usikker på hva et domene i det hele tatt er, starter vi fra begynnelsen i forklaringen av hva et domene er.

Lurer du på hvem som står som innehaver på ditt eget domene, finner du det i kundeportalen. Det er verdt å sjekke: mange oppdager først ved et bytte av leverandør at domenet står oppført på en tidligere ansatt, et gammelt organisasjonsnummer eller webbyrået som satte opp siden.

Skal domenet over på noen andre, gjøres det med et eierskifte. Vi har skrevet en egen gjennomgang av hvordan du endrer eier av domenet. Ligger domenet hos en annen leverandør, kan du flytte det til oss — .no-domener flyttes gratis og beholder utløpsdatoen.

Søk etter ditt domene